Ett år borte fra hverdagen = ett år utenfor komfortsonen, i alle fall for meg.
Ett år borte fra hverdagen er noe av det beste, mest frustrerende og skumleste jeg har gjort.
Jeg byttet en trygg og forutsigbar hverdag, mot frihet og usikkerhet.
Det har vært fantastisk og skremmende på samme tid.
En berg- og dalbane av et eventyr.
Jeg har befunnet meg utenfor min komfortsone dette året, og det har jeg hatt veldig godt av.
Jeg har ikke hatt et fast sted å bo eller en jobb.
Jeg har praktisk talt levd i to bagger og skiftet mellom hytte, hus, varebil og telt.
Det har gjort noe med meg.
For eksempel har jeg innsett hvor mye jeg klarer meg uten, eller for å si det på en annen måte;
jeg har innsett hvor lite jeg trenger for å ha det bra.
Jeg tar lettere ting på sparket, er mer tilstede, og er bedre på å ikke gjøre noe som helst.
Jeg har lært at i det man gir slipp på det som var, gjør man samtidig plass til det som kommer.
Jeg puster mer med magen og tenker oftere enn før at "det ordner seg".
MEN.
Jeg har også funnet ut at jeg er et hverdagsmenneske og at jeg ikke trenger å reise langt vekk for å ha det bra, tvert i mot.
For meg er det de små tingene som betyr noe.
Du vet, kaffekoppen, sola som vender tilbake, den første sykkelturen, kulde i fjeset og mil på ski,
venner og familie, latterkrampe, en serie i høstmørket og ikke minst, et prosjekt å pusle med.
Jeg liker rutiner og har det best når jeg jobber mot noe konkret, når ting er i orden og jeg vet hvor jeg skal.
Det vet jeg nå.
De neste fem månedene skal jeg nemlig bo og jobbe i (hold deg fast) Oslo!
For da han fikk jobb i vest, fikk jeg et jobbtilbud i øst, og nå skal vi møtes på fjellet i midten når vi ikke jobber.
Jeg trives best mellom fjellene i vest og er nok litt skeptisk til livet i byen, så dette blir en liten utfordring.
Likevel skal det bli utrolig kjekt å bo litt nærmere venner og familie i en periode, og sammen med jobb vil nettopp venner og familie bli prioritert dette halvåret.
Samtidig ser jeg frem til nye prosjekter og til å reise på skattejakt i nytt farvann.
"Hiv og hoi", håper dere henger på.
Rikke