DEN STYGGE ANDUNGEN

Det gjelder å ha øynene med seg på loppemarked. Det er nemlig ikke de fine tingene man skal se etter bestandig. De fineste tingene jeg eier har en gang vært stygge ting som jeg fant og så potensialet i. Jeg skal innrømme at jeg gikk forbi den lille anden i malt tre både en og to ganger. Faktisk reiste jeg hjem uten å kjøpe den også, men jeg kom til å tenke på den litt senere samme dag. Jeg bestemte meg for at dersom ingen hadde kjøpt den dagen etter, så skulle jeg slå kloa i den så fort som fy.

Heldigvis sto den der dagen etter, og for fem skarve kroner ble den min. Jeg pusset ned malingen med en pussemaskin, vasket vekk pussestøvet og gikk over med grovt og fint sandpapir (180 og 240). Jeg pusset vekk den flate kanten på halen og nebbet slik at formen ble mer definert. Resultatet er en myk form med skarp profil. Avslutningsvis oljet jeg den og forseglet med voks.

Fornøyd!!

Bilder: RI-MAKE